Dyrekommunikasjon - Sissel Grana

Kundereferanser

Noe av det som har stått i media finner du ved å trykke på bildet til venstre.

REFERANSER FRA DYREEIERE:

	Hund med vond albue, som etter grundig veterinærundersøkelse ble bekreftet og "reparert" Jeg kom til deg Sissel etter mange års nysgjerrighet på det alternative. Jeg bruker pr. dags dato alternativ behandling og alternativ medisin på meg selv, barna og selvfølgelig dyrene mine med utrolig god effekt. Og denne alternative måten å behandle/medisinere på er jo blitt mer og mer akseptert blant folk. Mens alternative måter som dyretolk, klarsynt, healing o.l. er mindre akseptert blant folk og må bare oppleves før man forstår, kanskje fordi det er uforklarlig og for godt til å være sant men jeg trenger ingen forklaring etter denne opplevelsen sammen med deg Sissel:) Jeg og sønnen min kom til deg med hunden Rio. Vi hadde i utgangspunktet ingen "problemer" med hunden fordi vi var der av ren nysgjerrighet, men fikk jo fort vite at Rio hadde det ganske så vondt. Du fortalte meg mye nyttig men det viktigste vi fikk vite var jo at Rio hadde plager med venstre albue foran og at hun har hatt det lenge og ønsker å bli "reparert". Det tok litt tid for meg å fordøye dette da hun overhode ikke var halt eller viste tegn til smerte - dette gjorde jo ikke saken lettere å forstå! Men hele samtalen hadde en rød tråd som jeg kunne koble til hverdagen og dette gjorde at jeg tilslutt ble overbevist om å sjekke dette grundigere. En annen tankevekker er jo hvilken smerte terskel dyrene har - i vårt tilfelle så har hun jo og har hatt vondt men hun viser det ikke ved å halte, men ved å være passiv ved en hver anledning. Tilbake til naturen kan jo dette forklares med at det å vise smerte betyr svakhet og i naturen blir man et lett offer/bytte. I og med at du også sa at hun hadde hatt dette lenge fikk meg til å tenke helt tilbake til valpe tiden hvor hun var en del halt, men veterinærene mente det var vokse smerter siden ikke røntgen viste noe. Dette forklarer meg at man lærer å leve med smerte på lik linje som mange mennesker. Vi ser tilsynelatende friske ut utenpå, men innvendig har vi vondt. Alle ville vel ha gjort noe med smerten om det var mulighet for det, men et hjelpeløst dyr har ingen valg og bare må lære seg å leve med det. Det er ikke alt som er synlig for det blotte øyet! Du anbefalte meg blant annet Jeløy Dyreklinikk som jeg også valgte å gå for. Dette angrer jeg ikke et sekund på da jeg ble møtt med en fantastisk service og en utrolig flink veterinær som lyttet til meg. Da jeg kom inn til veterinæren nevnte jeg selvfølgelig ingenting om at jeg hadde vært hos dyretolk da jeg var i tvil på hvordan jeg hadde blitt mottatt. Jeg fortalte at jeg hadde en mistanke til venstre albue foran men at hun ikke var halt. Jeg mønstret Rio for veterinæren i alle gangarter og tempoer og han bekreftet jo det jeg viste at hun ikke var halt. Jeg ga meg ikke og prøvde å overbevise veterinærene om at det virkelig var noe der. Etter en stund med bøy og tøy reagerte Rio kraftig på en bevegelse og et gjennombrudd var skjedd:) Jeg fikk først en klump i magen men ble fortere rørt over at det Sissel sa stemte. Videre ble Rio dopet og røntget og nøye vurdert. Ventetiden virket lang men jeg var innerst inne veldig glad for at Rio nå ville få hjelp med smertene. Røntgen bildene viste en løs beinbit/beinsplint i venstre albue, forkalkninger og noe endringer i leddet nettopp fordi dette hadde hun hatt veldig lenge. Når veterinæren viste og fortalte meg dette måtte jeg fortelle han på hvilken bakgrunn jeg kom til Jeløy Dyreklinikk. Han ble mektig imponert over det jeg fortalte og han var villig til å sjekke henne grundigere ut. Der og da ville han ikke operere henne, men etter hvert skjønte han at dette virkelig var en plage for Rio og at henne var veldig hemmet av denne skaden så tilsutt gikk han med på operasjon i håp om at Rio skulle få en bedre livskvalitet. Han tok meg virkelig på alvor og gjorde det som han kunne for å utrede Rio til det ytterste. Jeg er mektig imponert over hele samtalen vi hadde med deg, men kan ikke få takket deg nok for smerten du delte og anbefalningen vi fikk av deg. Utrolig nok har jeg også fått en helt annen "kontakt" med Rio, kan egentlig ikke beskrive det men vi er blitt enda mer knyttet sammen:) Nå håper vi bare at Rio får et bedre liv hvor hun kan bruke nesen sin :) Skal få tilbake melding etter operasjonen som er til først kommende torsdag:) Jeg har blitt overbevist og blir tiltrukket av det alternative for hver dag som går. Håper vi sees igjen! Med vennlig hilsen Liv Sandseter Cristallo Kennel, Mob: 95727215, web: www.cristallo-kennel.com
	Hunden vår og vi fikk det bedre etter samtalen Hei Sissel. Nå har det gått litt over to mnd siden vi var hos deg, og jeg tenkte jeg skulle fortelle. Lita fortalte deg at hun hatet å være i bur, pluss at hun faktisk var en vakthund, og trengte å passe på oss. Jeg tok det til etterretning, når det kommer gjester nå, så er ikke Lita i buret. I stedet for å være "bajas" som hun var før, hilser hun noe overstrømmende på gjestene, fordi hun er glad, så går hun å legger seg igjen. Fantastisk. Hun fortalte også om en person som har det vanskelig. Dette stemte på en prikk. Lita stikker ikke av lenger som hun pleide å gjøre. En liten tur i ny og ne har hun, men da går hun ikke så langt fra gården som hun gjorde før. Hun går så vi ser henne. Utrolig godt :) I møte med andre hunder er Lita fortsatt redd, men hun fortalte jo at dette måtte vi jobbe mye med. Men allikevel er hun blitt roligere. I påska var det tre hannhunder som begynte å slåss. Lita gikk i mellom, virka som ho fortalte de at dette var ikke noe vits.. boffa litt, så gikk hun til side igjen, og vips.. så slutta de å slåss :) Hun var rett og slett eksemplarisk. Lydig og fin. Alt i alt virker det som Lita "vokste" mye på samtalen med deg. Hun er mye roligere enn hun noen gang har vært. Når vi snakker til henne, virker det som hun mye bedre forstår oss og gir uttrykk for det. Veldig deilig. Jeg er glad jeg tok turen til deg, og det virker det som Lita også er :) Mvh Vivi Henriksen
	Katt som fortalte mye! Kjære Sissel (og dere andre) Det begynner å bli en stund siden katten Fredrick og vi var hos dere. Vi lar oss stadig overaske over det Fredrick fortalte gjennom deg, Sissel. Mye stemmer og ting har skjedd, som han forutsa. Fredrick får nå lov å være ute. Han lovet å ikke gå på veien, og kun oppholde seg i hagen eller nabohagen. Og det har han gjort!!! Helt siden i sommer! Han snakket også om Thomas, vår andre katt. At Thomas plaget han og at han ikke kunne vente til Thomas forlot oss igjen. (Reisekatten, som han kalte han) Vi hadde ingen planer om at Thomas skulle reise igjen. Egentlig trodde vi ikke Thomas plaget Fredrick så mye som han fortalte... Men ukene etter at vi var hos deg, ble det bare verre og verre. Tilslutt så vi ingen annen utvei enn å plasere Thomas i fosterhjem. (det var grusomt) Men vi hadde daglig kontakt og var stadig på besøk. Desverre begynte Thomas og plage kattene i huset der også, og en dag "tok" kattene han, han brakk benet, ble hardt skadet, og måtte avlives. Senere fikk vi vite at Thomas hadde fått en glassplate i hodet som baby... Så vi fikk svar på hvorfor vår vakre katt oppførte seg som han gjorde. Her i huset, ble det som et nytt hjem! Alt er rolig og Fredrick og de andre kattene har det veldig bra. Alt Fredrick fortalte stemte. Og vi er stumme av beundring! :) Hei igjen! Vi vil gjerne at du legger ut det som Fredrick fortalte. Vi har jo snakket om det til "gud og hvermann" som orker å høre på oss. Men jeg vil at du skal ta med at han savner rotta... De var bestevenner (Du kunne jo ikke vite at vi hadde en rotte som døde av alderdom) Og at han ikke likte de nye brillene til Jan-Freddy, (Du kunne heller ikke vite at han hadde kjøpt nye briller to dager før) Du kunne heller ikke vite at jeg hadde hjemmekontor de to første årene som Fredrick var i huset. Å høre han fortelle gjennom deg at han savnet den tiden. (Han lå alltid i hylla over pc'en min) Det gjorde noe med meg. Jeg savner også veldig den tiden. Det var mye mer... men de tingene jeg nevnte i første mail... og disse tingene jeg forteller nå. Det var de tingene som beviser for alle skeptikere, at han faktisk snakket igjennom deg. Sender med bilde av gutten til far. Ja, for selv om han sa det var jeg som var eier. Så er han absolutt pappas gutt! :) Mvh Bente Lunde Eriksen og Jan-Freddy
	Katt med gammelt brudd i bekkenet Jeg var hos deg med katten min Tortilla, og hun fortalte deg at hun hadde smerter i bakparten og at den føltes svak - som at hun stod og svaiet litt. Dette har ingen skolemedisiner merket noe til før, men vi tok henne med til en dyreklinikk hvor en veterinær/fysioterapeut undersøkte henne og fant veldig stram muskulatur, egentlig på hele pusen, og at hun tydelig fikk vondt når hun strakk ut bakbeina hennes. I går tok de røntgen av Tortilla og det viser seg at hun en gang har pådratt seg et brudd i bekkenet, som har grodd feil, så hele den ene "hoftekammen" hennes er vridd ganske tydelig utover. Det er "vinger" som stikker ut av hver ryggtagg, og den over den hoftekammen har blitt vridd nedover, i en veldig unaturlig stilling. Det er i tillegg i det området nervene til blæra holder til, så dette forklarer også hvorfor hun har slitt med blærekatarr og til slutt fått diagnosen stressblære. Dette tror jeg ikke vi ville oppdaget i den nærmeste framtid, hadde det ikke vært for samtalen med deg. Så tusen takk! Det er forferdelig å vite at jenta vår går rundt med sånne smerter, men nå vet vi i hvert fall hva det er så hun kan få hjelp! Vi håper at hun kan få plass hos osteopaten, også skal vi legge opp et program senere med akupunktur for smertelindring. Hvor viktig dyrekommunikasjon er har jeg virkelig skjønt nå, så igjen, tusen takk for at du kunne hjelpe Tortilla og oss ved å gjøre oss klar over hennes smerter. Er også så glad for at du holder kurs og lærer bort dette! Jeg var en av deltagerne på kursene dine, og er utrolig glad over å ha lært det og vil bruke det for å hjelpe andres dyr så langt som mulig selv. Mange takknemlige hilsener fra Emilie Torp Lund & co
	Hund som dro i båndet Hei. Tusen takk for samtalen med hunden min Muskat. Veldig koselig og lærerikt. Og du anbefalte meg å bruke sele på han. Og gjett hva som har skjedd? Han har helt sluttet å dra i båndet. Og dette var en hund som har dratt i 4 år.. Så det var utrolig deilig. Tusen takk. Kommer gjerne igjen :) Christine Louise Bye-Pedersen

	Hund med vond nakke Jeg var hos deg med "Verdigheten" storpuddeltispe på drøyt 4 år. Hun var veldig rolig og jeg var litt bekymret for dette. Hun var sjekket av både veterinær, kiropraktor og akupunktør, som ikke fant så mye feil. Da hun snakket med deg fant vi ut at hun hadde en svært stiv nakke + stive lår og at dette sannsynligvis hadde sammenheng. Vi fikk osteopattime hos veterinær Are Thoresen 6 dager etter, og ut fra de indikasjonene jeg ga, fant han en svært alvorlig låsning i nakken i 5. virvel (selv om hun ALDRI bruker halsbånd). Jeg holdt henne i ro i to dager og masserte området rundt daglig frem til neste time, én uke senere. Jeg kunne lett merke på henne at hun hadde det MYE bedre. Uken etter sier Thoresen at hun er utrolig mye bedre, hun skal bare til etterbehandling / kontroll om tre måneder.Det er helt vidunderlig at hun har fått det så mye bedre. Hilsen mammaen til Verdigheten
	Hest som var sur og hadde uønsket atferd For noen uker siden var jeg og hesten min Roberta hos deg. Vi har nettopp vært en tur hos veterinær Ellen Schmedling, og Ellen fant (det du sa) at hesten hadde låsninger i bekkenet, spesielt venstre side, bakerst i ryggen, oppover på begge sider av halsen, spesielt venstre side, nakken. Hun var overbelastet på fremparten, og også i kjeven. Fikk ikke sjekket munnen hennes denne gangen, men vi skal tilbake om 14 dager og ha ny behandling, og da skal vi også ta tennene. Berte nøt virkelig behandlingen, hun sto for det meste med halvlukkede øyne. Hun hadde også veldig mye vinterpels før vi dro til ellen, bare iløpet av natta etter vi hadde vært hos Ellen hadde hun mistet store deler av den. Godt å få i gang blodsirkulasjonen i kroppen igjen. Etter at vi var hos deg har Berte stått ute på ett skogsbeite som vi har ved stallen, der står hun hele døgnet og koser seg. Hun har forandret seg litt i adferden etter vi var hos deg, er ikke fullt så sur lenger, og er mye mer kosete overfor meg. Virker som hun på en måte prøver å vise meg at hun setter pris på meg, og at hun forstår at jeg prøver å hjelpe henne. Hun har også fått ett mye roligere uttrykk i øynene sine, de ser så mye mer avslappet ut nå enn de gjorde før. Hun har også begynt å spise opp all maten sin igjen, hun legger på seg for hver dag som går, og begynner å bli riktig så god og rund. Det var virkelig rart å komme til Ellen, og høre hvor hun fant forskjellige låsninger, det var jo på de stedene du sa hun hadde vondt. Jeg er veldig glad for at jeg tok med Berte til deg, jeg skal prøve å hjelpe henne så godt jeg kan. Tusen takk for at vi fikk komme til deg, regner nok med at jeg vil at du skal ha en ny samtale med Berte igjen litt senere, så jeg kan forsikre meg om at alt går rette veien. Det siste jeg ønsker er at den hesten skal få lide noe mer, det fortjener hun ikke. Lena Åsen
	Katten med tannverk Hei! Var hos deg med katten min Tassen på mandag denne uka. Du fortalte meg at han hadde vondt i overmunnen oppe på venstre side. Var hos dyrlegen med ham dagen etterpå og nevnte dette, han ble undersøkt, og det viste seg at han hadde brukket en tann og hadde hull i en tann oppe på venstre side slik du sa. Det var utrolig spennende og givende å være hos deg. Jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med katten min på en annen måte. Vi har kommet hverandre enda nærmere. Hilsen Kristine Pettersen
	Hund med smerter og låsninger i skjelettet Hei Sissel. Endelig kommer en rapport etter besøket hos deg tidligere i år. Først vil jeg si at jeg ble helt "satt ut" etter timene hos deg slik at jeg klarte å kjøre feil da jeg skulle ned til fergen igjen, men en ekstra tur i Horten gikk greit det! Jeg tok kontakt dagen etterpå med osteopat Marianne og var så heldig å få time påfølgende mandag. Ganske riktig så hadde Cindy mange låsninger i skulder/nakke og rygg, skjev i bekken etc. Stakkars jente, hadde vi bare hørt om deg før! Vi har nå hatt fire behandlinger hos Marianne og jeg har fått en ny hund. Skal til etterkontroll 9. juli. Cindy går jo også på "kosttilskuddet" du anbefalte. Ved hjelp av dette er hun nesten som forvandlet. Hun er mye roligere, går MEGET pent i bånd (nesten så jeg må snurre inn båndet for ellers snubler hun i det, ved min side. Hun bryr seg ikke noe særlig om å løpe etter biler (sykler/joggere etc) lenger, men helt trygg er jeg ikke. Vennlig hilsen Anne-Karin Rasmussen
	Utrygg hund På bakgrunn av tidligere kjennskap til dyretolkning, tok vi kontakt med Sissel fordi vi har en Schäfertispe på 15 mnd som har opplevd en del vanskelige ting i sitt unge liv. Vi har lenge følt at det er ting hun plages med, og hun viser dessuten sterke reaksjoner i bestemte situasjoner. Dette ønsket vi å vite årsaken til, og for å få tilgang til denne informasjonen trengte vi en dyretolk. Sissel fikk kun et par stikkord, og vi hadde i tillegg notert ting vi ønsket å vite mer om som ble tatt opp et stykke ut i samtalen. Uavhengig av både stikkord og våre spørsmål kom det opp detaljer som stemte 100%, og som forklarte hennes følelser og ting hun sliter med. Takket være dette kunne vi umiddelbart legge til rette for at hun skulle slippe situasjoner som er vanskelige, og ikke minst, vi som ”foreldre” har også endret atferd for å gi henne mer trygghet. Aldri har jeg forandret meg så raskt til det bedre, så her er det også potensial for personlig utvikling, ingen tvil om det. Vi kommer til å følge opp for å forsikre oss om at ting går i riktig retning. Elisif Langaard


	Hei Sissel! Du fikk halsen som det største helseproblemet til Jasper. Jeg trodde jo magen hans var hovedfokus, men du hadde jo rett da.. Vi fikk utført en endoskopi på ham i Oslo, og det viste seg at han hadde betennelse fra øvre del av halsen og helt ned til bronkiene. Kjempestore mandler og masse puss hele veien nedover. Ikke rart gutten hadde dårlig ånde... (Mageslimhinnen var helt fin, det hadde sikkert vært det viruset som gikk ved jule/nyttårstider). Han skal nå gå på antibiotika en god stund, og det har allerede hjulpet. Lymfeknutene på halsen er mindre og ånden mer "bikkjenormal". Han har sikkert hatt veldig vondt, stakkar, ikke rart han ville formidle dette til deg som førsteprioritet. Jeg vil ta kontakt med homeopat for immunforsvarte hans og den allergien som trolig ligger bak betennelsen (ifølge veterinæren). Jeg vil også behandle ham med akupunktur selv. Jeg vil også ta ham med til osteopat. Du hadde helt rett i det med skjelettet også, jeg har lagt merke til at han har ubehag i høyre bakbein når det strekkes under børsting, elv om det er venstre han halter på av og til. Han greier ikke å slutte med å hoppe opp på alle han er glad for å se. Han skjønner nok at han ikke skal, men blir så glad at han har vanskelig foråholde seg på bakken. Vi bruker de dempende signalene så får vi se om det hjelper på lengre sikt. Dette er jo ikke noe stort problem egentlig. Ellers er han fortsatt en fornøyd hund! Takk igjen for at du tok deg tid i din travle dag til å hjelpe oss . Ha det godt til vi snakkes igjen. Hilsen Bjørg Kristin Hjelle
	Redd og sinna fugl som forandret seg etter at han fikk sagt det han hadde på hjertet Hei, jeg har etter å ha vært hos deg med kakaduen Katinka, også fått fjernhealing på han. Så nå har fremskrittene hans vært helt utrolige. Jeg har lovet at han skal få bli her. Han har idag latt meg vaske buret og sittet på hånden min, uten at han har bitt etter meg og vi har delt is. Han vet også at vi skal få orden på kroppen hans så fort det lar seg gjøre, han har fått en helt annen ro over seg. Han har begynnt å synge for meg, trall la la trall la la..... Det viste jeg ikke at han kunne. Jeg er mye tryggere på han nå. Han viser mye tydligere hva han ikke liker eller hva som skremmer han, har også sagt at jeg skal lære meg og snakke med han, da går skravla hans i ett. Han er en mye lykkligere fugl takke være deg (merker det på meg). Så tusen takk, for at du hjalp oss. Han er mye roligere etter at han var hos deg. Måtte la det gå noen dager før jeg var sikker på at det ikke bare var påkjenningen ifra turen, men det er det ikke. Du har hjulpet han til og bli hørt, og han vet at han skal få snakke mere med deg senere. Da ser jeg at han blir glad, det skulle vært obligatorisk at dyrene fikk lov til og snakke med en dyretolk en gang i året for å kunne si ifra om ting. Det tror jeg ville vært veldig bra for dyrene, også eierene ville lært mye, det har jeg gjort. Ellen Noen dager etter fikk jeg denne mailen: Hei, vil bare si at i dette øyeblikk sitter Katinka på fanget mitt og koser. Dette hadde jeg ikke trodd jeg skulle få oppleve, nå er han DRØMMEFUGL, BARE KOSETE OG SNILL. Ellen Karine Beck
	Chinchillaene Schnappi og Pilen Hei Sissel. Først vil Schnappi og Pilen sende deg en kjempestor takk. Du har gjort hverdagen deres veldig mye enklere. Dette er to chinchilla gutter som gjerne vil tilbake til deg... Pilen fortalte deg at han hadde vondt i høyre skulder og at han belastet fremdelen skjevt. Da falt puslespillet på plass for oss og vi skjønte at det ikke var høydeskrekk han hadde og vi skjønte hvorfor han hadde oppført seg slik han hadde gjort. Så vi bestilte time hos en homeopat... Der fikk han også gå fritt på gulvet slik som hos deg. Han satt seg ved siden av henne (homeopaten) slik han gjorde hos deg, klar for å prate... Men han fant fort ut at hun ikke hørte han på samme måte som deg.... Men vi fikk i hvertfall medisiner til han og etter to dager løp han rundt, hoppet og spratt som han aldri har gjort før... Han storkoser seg!! Vi skal også ta han med til en osteopat for en fullstendig sjekk av muskler og skjellett.. For denne gutten elsker å hoppe.. Schnappi eller tøffen som han fortalte deg at han kalte seg har det også mye bedre etter at vi var hos deg... Han fortalte deg en historie hvor han trodde det var hans feil at han måtte dra fra sin tidligere familie/oppdretter som han var så glad i, at han ikke var bra nok.. Han fortalte deg at han trengte trygghet og han måtte få vite at han kunne få bli hos oss.. Vi nølte ikke et sekund på å love at han alltid skulle få bli hos oss... Da vi dro fra deg Sissel var det første gang Schnappi sov hele veien hjem, jeg måtte til å med vekke han da vi komme hjem for at han skulle gå inn i buret... Jeg merker fremdeles at han er en følsom/sår gutt, men samtidig at han har blitt mye sterkere phsykisk. Ved å ha vært hos deg med gutta mine har jeg blitt bedre kjent med de, på en måte jeg aldri kunne ha blitt kjent med de uten å gå til deg.. Dette er også noe jeg vil anbefale til andre. Jeg har gått et kurs hos deg og kommer til å gå på flere, dette er helt utrolig spennende, så lærer jeg også å lytte bedre til de søte små gutta mine... Grete Løfall Andresen

Ønsket hjelp med helseplager (samtale på avstand)

Hei Sissel !

Du sa at Huldra gav deg signaler på at høyre underkjeve var vond. Det viste seg at en bit av en jeksel der var slått løs, og det var åpent langt ned mot nerven.Huldra har altså gått med tannpine en tid, kanskje lenge! Denne tannen måtte operereres bort.

Huldra opplevde også at hun har mindre energi enn vanlig. Mens hun var "dopet", ble det tatt røntgen av hjertet og diverse blodprøver. Thyroxin-nivået lå i nedre del av normalområdet, og lavt thyroxinnivå kan føre til tretthet og lite energi. Du hadde gjort meg oppmerksom på at normalområdet er svært romslig, og veterinæren kunne bekrefte dette. Ny blodprøve av thyroxinnivået i blodet skal derfor ta`s igjen etter ca.1 måned, og Huldra vil få behandling med thyroxin dersom det fortsatt er lavt.
I høyre forlabb signaliserte Huldra til deg at hun er stiv og øm. Røntgenbilde viser ikke noe galt , men Huldra HAR vondt her. Når jeg legger hånden min over den - uten å trykke, trekker hun den fort til seg. Når jeg gjør det samme med venstre forlabb, holder hun den i ro. Flere ganger har hun tatt seg en kjapp løpetur, og kommet tilbake haltende, med høyre forlabb løftet opp.

Jeg gav deg ingen informasjon om at Huldra har sterk HD og forkalkninger i ryggen, men du sa at bekkenet hos Huldra ikke virket sterkt og stabilt, at hun var trykkøm i ryggen og hadde muskelspenninger her, og mye stivhet og smerter flere steder i kroppen. Massasje, varme, akkupunktur og osteopati ble foreslått.

Hunden min sendte deg triste følelser, bl.a fordi hun opplever at hun er for forsiktig av seg, og at familien ønsker en tøffere og mer pågående hund. Hun ønsker å bli mer sett og akseptert som hun er. Jeg må nok ta innover meg at jeg har klaget over at hun er et "drivanker" på tur, og at hun til tider har "druknet" i bekymringer over bl.a.sykdom hos to-og firbente i familien, i de årene hun har levd. Det er alt for lett å overse en diskret og forsiktig hund som gir svake signaler på sine behov.

Selv om jeg har vært skeptisk til en så utradisjonell måte å bli bedre kjent med hunden min på, må jeg innrømme at dette var sterk informasjon. Hun har sendt mye smerter og triste følelser. Det at hun faktisk virker trist, har tidligere gitt meg gjort meg usikker på henne. Jeg har ikke visst hvorfor og hva jeg kan gjøre for henne. Nå vet jeg jo mer om dette, og det er mye enklere å forholde seg til henne. Hun får nå massasje og akupunktur, og jeg har tatt kontakt med en osteopat som skal behandle henne. Huldra virker kvikkere nå. Om det er fordi tannpinen er borte, fordi kroppen verker mindre eller fordi jeg har bedre kontakt med henne vet jeg ikke.
Uansett : Tusen takk til deg, Sissel !

Beste hilsen Randi Bjørnstad

Samtale på avstand med en psykisk skadeskutt hund

Jeg tok kontakt med Sissel for å be henne snakke med hunden min, Bella Donna. Hun ble omplassert for tredje gang da hun kom til meg, og jeg har skjønt på henne at livet ikke har vært lett. Så da jeg hørte om Sissel bestemte jeg meg for å komme til bunns i mistankene mine. Det var en forferdelig sår samtale de hadde. Hunden min kunne fortelle at hun tidlig hadde blitt ødelagt. Sterke ord! Hun fortalte at hun hadde manglet trygghet, stabilitet og ro i livet sitt. Hun fortalte videre at hun bar med seg en stor sorg og sårbarhet, fordi at hun ikke hadde blitt elsket. Nederlagene hadde vært mange, og hun mistet gleden. Bella var svært takknemlig for at hun fikk komme til meg, for hun visste at jeg ville ha henne fordi jeg elsket henne. Hun spurte Sissel hvorfor mennesker fikk seg hunder, når de ikke kunne være glad i dem.

Hun fortalte også konkret om fysiske smerter og problemer med balansen. Hvis noen tviler - alt stemmer. Jeg VET at Sissel har snakket med hunden min (som forøvrig kun har blitt kalt for Bella, men som i samtalen med Sissel insisterte på at begge navnene hennes skulle brukes).

Vennlig hilsen Hanne

Hund som blant annet fortalte om gulping og mye ubehag

Tenkte jeg skulle skrive en mail og fortelle deg litt om hva som har skjedd i ettertid, etter at vi var hos deg for en tid tilbake med Dennis og Sara (Dennis er en griffon og Sara er blanding av det og Jack Russel++). Da vi var hos deg formidlet Dennis at han ville drive mer med hodebry og trening. Vi har derfor lært ham endel nye triks som han stolt viser frem til besøkende, i tillegg har han vært med på enkel agility som han elsker! Han har drevet med det tidligere også, men vi må være litt forsiktig med ryggen hans, så det blir bare lave hinder og enkle øvelser.

Du nevnte også at han hadde fryktelig muskulære smerter øverst i forbenet. Noen dager etter besøket vårt, var vi hos veterinæren som ikke fant noe galt med benet. Jeg ventet på veterinærkontoret til fysioterapeuten var ferdig med en kunde, og spurte om hun kunne kjenne. Hun fant da en veldig stiv muskel...

Og så var det Sara. Da vi var hos deg satt du med en "rar gulpefølelse". Det var akkurat som om noe ikke stemte helt i magen hennes, og som vi burde undersøke. Det var visst veldig ubehagelig. I ettertid, som sagt var vi hos dyrlegen, som også undersøkte lille Sara. Hun undersøkte magen hennes så godt hun kunne, uten å finne noe. Vi la det litt bak oss og tenkte at det sikkert ikke var noe. Helt til hun begynte å kaste opp... Hun kastet opp flere ganger i løpet av et par dager, og den tredje dagen holdt hun på HELE natta. Hun kastet opp rundt 25 ganger i løpet av natta, og fortsatte utover morgenen. Vi dro rett til Oslo Dyreklinikk og fikk henne undersøkt. Hun hadde tydelige smerter i buken et sted, og de ville åpne henne for å være sikre på at ingenting satt fast i tarmen. Og Sara havnet på operasjonsbordet. Jeg var jo livredd for at det skulle skje noe med den lille jenta vår, men heldigvis gikk det bra. De fant ikke noe sittende fast, men de fant ut at hun sannsynligvis hadde betennelse i både tarmen og magesekken. Dagen etter operasjonen fikk vi med oss lille jenta hjem, og hun var ganske medtatt. Men Sara kom seg og er nå helt frisk ( håper jeg..).

Vi har flyttet, og snart får vovsene liten hageflekk å boltre seg på. Det blir godt. I tillegg har faktisk bjeffingen inne avtatt mye- bank i bordet. De er alene på dagtid, og ingen lyd er å høre.

Vil si tusen takk for hjelpen Sissel, kan hende vi tar turen igjen.

Hilsen fra Sara, Dennis, Stian og Trine Rambøl

Hund som var glad for å få en stemme

Hei Sissel
Vil legge inn ett lite innlegg jeg også. Jeg har en Novia scotia duck tolling retriver (kaldt Toller)som heter Minnie. Må vel innrømme at jeg kanskje ikke helt visste hva jeg gikk til når jeg dro ned til deg. Trodde det var slik at du skulle gi råd osv.Det gjorde du jo selvsagt, men du gjorde så mye mer enn jeg forventet. Er fortsatt nesten litt uvirkelig, men det var en del ting du sa som var så personlig at det var veldig skremmende. Nesten så jeg skulle tro du også kunne lese mennesker og deres problemer. Skal ikke gå inn på det mest personlige, men ting som stemte og som jeg også visste på forhånd ang leiligheten og at Minnie ikke likte den var fint å få bekreftet. Du fikk også fortalt Minnie at vi om 4 uker skal flytte til stort hus, så hun kan finne sin ro igjen. Det har jo blitt litt flytting de siste årene og skillsmisse osv. At hun følte seg uønsket var deilig å få fortalt henne at det er det siste hun er. Jeg forguder den hunden, og alt som har skjedd skal iallefall ikke gå utover henne.

Når det gjelder kroppen hennes så nevnte du at hun hadde vondt i halsen og venstre labb. Hun var en uke hos min eksmann rett etter jeg hadde vært hos deg, og en dag ringte han og sa Minnie ikke var helt i form, hun skrek når hun lente seg ned for spise mat..og haltet litt på venstre forlabb..klarte ikke helt å strekke den ut. Jeg dro rett til dyrlegen og tok hel undersøkelse med røntgen og masse blodprøver. Han kunne også se hun haltet litt når hun gikk. Bildene var heldigvis fine, så det viser seg at det kun er en skive som er litt irritabel og som treffer en nerve som går ned i labben. Heldivis ser det ut som det går bedre med henne nå. Har også kjøpt en sele når vi går tur, så får vi håpe halsproblemene også forsvinner.Hunden min går også på hundedaghjem hvor du sa det var en liten lys hund hun likte så godt, jeg måtte ringe for å høre om det var en spesiell hund hun var mye sammen med..og selvsagt var det det..Minnie er en litt reservert hund og er ikke alltid med i leken..og denne lyse lille
hunden var veldig opptatt av eldre rolige tisper..så da var de en bra match ;o)

Vel ble langt innlegg, men jeg er veldig glad jeg dro..og hadde aldri i verden trodd jeg skulle få så mye igjen for det. Vil komme tilbake til deg med Minnie om ett år eller to for å høre hva Minnie har å si da. Kan jo skje mye forandringer for en hund, så det kan være nye problemer hun gjerne vil få tatt opp :o)

Mvh
Nina Gustavsen Sandbakk

"Sur" hest som hadde smerter og ønsket behandling

Ville bare gi tilbakemelding på hvordan min hest og jeg har det nå, etter at du var hos oss for ca fem måneder siden. Kunne ha skrevet til deg tidligere, men ville gjerne se an situasjoner med hesten min før jeg ga tilbakemelding.

Ville bare si TUSEN TAKK!!!!! Jeg har fått en ny hest!

Dette handler om hesten min Nadde, 13 år. Har hatt hesten min i snart 2 år. Da jeg kjøpte han skulle alt være fryd, vi skulle gjøre det ene og det andre. Det trodde jeg. Han gikk til angrep i boksen, rettere sagt- det gikk ikke an å håndtere han i boks. Han bet meg flere ganger. Måtte dopes når han ble skodd, ville ikke på henger. Forrige eier sa han aldri hadde blitt dopet, men at han bare var dum på det ene bakbenet, og hadde vært slik så lenge hun hadde hatt han (fra 4-11 år). Han hadde blitt røntget, men de fant ingen ting. Han hadde flere adferdsroblemer. Etter over et år med hardt arbeid og mange frustrerte tårer begynte jeg å lete. Hadde tidligere hørt om folk som kunne kommunisere med dyr. Fant ingen ting verken i aviser eller nett. Så fikk jeg plutselig høre om noen som kjente noen som hadde hatt Sissel på besøk. Det gikk ikke lange stunden før Sissel var i stallen vår.

Som en hesteeier som tross alt var glad i hesten sin, var jeg livredd for at Nadde skulle si at han ikke likte meg, ikke ville være her etc.... Hadde aldri trodd det jeg skulle høre... Han fortalte at kroppen hans samarbeidet dårlig, han hadde mye ubehag, og "fortalte" at det eneste han ønsket var å bli bra, slik at vi kunne fortsette det gode samarbeidet. Jeg stilte flere spørsmål gjennom Sissel, som hvorfor han ikke er lett å løfte bakbenet på, hva det er med hengerproblematikk osv. Da fortalte Nadde at han kunne ikke noe for at bakbenet var problematisk. Når noen løftet benet, mistet han balansen. Det viser seg at hesten min har en bekkenskjevhet. Prøv selv å stå med vekten på et ben for så å løfte det. Hva skjer? Jo du går i bakken. Hengeren var ikke for trang, og han visste at jeg ikke skulle selge han, men henger er for han forbundet ned mye smerte. Han fortalte at han hadde vondt når han sto på. Hesten min var også stemplet som stallens sinnatagg, noe han hadde vært i flere år. Dette var noe han selv var klar over. Noe han ville ut av. Han sa han lengtet etter den gode følelsen, at han hadde kommet inn i en ond sirkel som han ville ut av. Han ga meg beskjed om at jeg skulle reparere han, så ville han bli den hesten jeg drømte om.

Tok kontakt med kiropraktor rett etter dette. Alt stemte med det han hadde fortalt, bekkenskjevheten gjorde at det forplantet seg feilbelastninger og låsninger som han har gått med i flere år. Har nå fast kiropraktor og massør på han, i tillegg til at jeg har startet med et fortilskudd som går på muskler og skjelett. Forandringen har skjedd på så kort tid, at jeg skulle tro jeg hadde en ny hest. Han er sprek som en fole, og blid hele tiden. En skikkelig going. Skoingen jobber vi fortsatt litt med, men neste skoing er uten veterinær.

Tusen takk for hjelpen!

Hilsen Stine Andreassen og Nadir

PS: Kunne tenke meg at du snakket med Nadir igjen, for å høre hvordan han har det utover høsten. Jeg tar kontakt...

Noen ord fra min venninne som lot meg øve på deres dyr da jeg var ny med dyrekommunikasjon

Vi var så heldig å ha Sissel på besøk en uke. I løpet av denne tida hadde hun konsultasjon med 2 hester og 1 katt. I tillegg ”snakket” hun med en annen av kattene våre som fulgte etter oss når vi gikk på tur.

Sissel opplevde at den ene av hestene våre var så ivrig etter å få kommunisere med henne at hun tok kontakt allerede på avstand kvelden før samtalen!

Vi fikk klarhet i mye under konsultasjonene, mistanker/følelser som vi hadde hatt ble bekreftet samtidig som nye ting, både triste og morsomme, kom frem. Noe opplevde vi som selvsagte andre som overraskende og oppklarende. Hun traff også personligheten til dyrene så godt.

Dyrekommunikasjon er utrolig spennende og det er fascinerende at det går an. Samtidig er det litt skremmende, for du oppdager at det synet som du tidligere har hatt på dyr er feil, og at dyr også tenker og til en viss grad reflekterer.

Konsultasjonene har ført til at vi har endret noen av holdningene våre til dyrene og også påvirket hva vi skal gjøre med dem i fremtiden.

Randi Leangen

Dødssyk katt som fikk hjelp av en dyrlege Sissel trodde kunne hjelpe

Igjen har jeg fått bekreftet at mennesker faktisk KAN kommunisere med dyr!! I 2005 hadde jeg en dyretolk til å prate med hesten min, og denne gangen snakket du med katten min. Denne vil jeg fortelle om. Katten min, Wilse, er nå 13 år gammel. Hun har alltid vært så rask og kvikk og aldri vært syk. Da vi flyttet til Horten i mars 2006 ble hun sakte men sikkert syk, og i løpet av en 2 måneders periode gikk hun drastisk ned i vekt. Fra å være en overvektig dame på 7 kilo, veide hun bare 2 kilo da vi kom til deg. Hun var avmagret og virket trett og lei, og vi så nesten ikke noe til henne den siste tiden, da hun kun var ute på låven og gjemte seg. Ikke ville hun spise, ikke drikke og hun begynte å bli dehydrert. Da vi kom til deg, kviknet hun til i det samme vi gikk inn døra i campingvogna di. Det var så rart, for hun virket så "hjemme" der. Hun tuslet rundt og koste med møbler og virket ikke syk i det hele tatt!! Så snakket du med henne i en times tid, og jeg fikk bekreftet det jeg hadde håpet på: Hun ønsket å leve, men hadde vondt. Og hun ba om hjelp til å komme til en annen veterinær, en ”ekspert”. Du visste om en bra veterinær som du anbefalte oss å kontakte. Det gjorde vi, og bare noen dager senere var vi hos denne veterinæren. Wilse fikk konstatert nyresvikt, og fikk nåler i bakbena. Så skjedde det: To dager etter begynte hun å spise!!! Hun virket tryggere, våken, glad og begynte å male igjen. Hun stod foran meg og "ba" om mat på sin måte, og mjauet for å spørre. Vi var hos deg i juni, og i dag spiser hun flere ganger om dagen, drikker vanlig og sover normalt. Hun koser seg og virker glad igjen!! Tusen takk, Sissel, for at du reddet katten min! Jeg er deg evig takknemlig!!!
Vennlig hilsen Hilde Sund Askerud og katten Wilse i Horten

Omplasseringshund som har hatt 5 hjem...

Jeg kan fortelle at Taiga har det veldig bra, og jeg føler jeg forstår henne på en helt annen måte nå etter samtalen. Jeg ble utrolig fasinert og jeg må si det er en av mine beste opplevelser selv om det var tungt å høre om fortiden hennes. Så på hjemmesiden din at du hadde oppfølgingstimer om ønskelig. Tenkte kanskje på å ta en til høsten så jeg kan få høre om helsen hennes har blitt bedre. Lille prinsessen min :)

Ellers så får hun noe godt i skålen til måltidene noe hun stortrives med :) I går fikk hun vom og det gikk ned på høykant :) Hun har også vært litt ekstra kosete siden vi kom hjem fra deg, og jeg føler vi forstår hverandre på en annen måte nå :)

Moren min ble veldig fasinert da hun var med og hørte på samtalen med Taiga. Hun ønsker også å bestille time til sin hund.

Mvh Hanne Charlotte Vålbekk

Ps: Taiga hilser og takker for at du fortalte meg hennes historie!

Hest med vond kjeve

Jeg fikk først høre om Sissel på stallen hos oss da hun hadde vært å snakket med en ponni med litt problemer. Noen uker etterpå skulle vi ned å trene i Tønsberg en helg. Jeg hadde da over lengre tid ikke fått hesten min til å jobbe og slappe av når vi trener. Jeg fikk da høre at en av de andre damene hadde bestilt Sissel til sin hest som også har en del problemer. Jeg spurte henne om hun kunne snakke med min hest etterpå og det tok hun på sparket.

Hun fortalte meg at Ibi som han heter hadde veldig vondt i munnen og kjeven, noe jeg hadde undersøkt flere ganger i løpet av det siste året. Hun fortalte også om hvorfor han kaster seg rundt når vi skal ri en tur alene i skogen og om følelser som han har. Jeg må si at jeg ble så rørt at jeg gråt og mange ting falt på plass som jeg har gått og grublet på. Han sa blant annet at han ville at den "lille lyse" skulle gå foran da følte han seg trygg. Han går til daglig i paddock sammen med en hoppe som er blanding av fjording og araber, hun er liten og helt lys i farge og han følger henne overalt. Vi har nå vært hos tannspesialist og alt stemte som Sissel fortalte. Han hadde betennelse i tannkjøttet rundt venstre hjørnetann nede og et stort hull i venstre jeksel oppe pluss at han hadde fått løse jeksler oppe på hver side på grunn av bittet. Vi har også vært på tur alene i skogen og det fungerte veldig bra, alt blir så mye enklere da jeg vet hvorfor han reagerte som han gjorde. Vi jobber nå med samarbeidet som han kalte det. Jeg syntes det er helt fantastisk at hun kunne snakke med hesten min og at han kunne fortelle om hvor han hadde vondt, noe som har plaget meg lenge.

En kjempe takk til Sissel fra Tone Brodin og Ibi.

Skjønne urolige Lily! (hund som er preget av hardhendt behandling)

Jeg var på samtale hos Sissel med hunden min Lily. Da jeg fant ut at dette faktisk var noe noen jobbet med var jeg i ekstase. Tenk for en velsignelse. Lily roet seg straks i sofaen der hun liker seg best. Hun er jo en prinsesse. Og så var samtalen i gang. Uro! Lily overførte sine følelser. Sissels hånd ristet. Det ble mer usikkerhet og mistillit som ble overført. Dette stemte med min skjønne Lily.

Hun har dessverre vært ute for noen hendelser som har satt dype spor. Og det er det mye profesjonelle hundetrenere med straff som middel som har skylda for. Teknikker som å skulle "knekke" hunden for å vise hvem som er sjef. Og som jeg stolte på. De kan vel jobben bedre enn jeg, tenkte jeg.

Jeg fikk masse gode tips om hva hun liker, ikke liker, hva jeg kan gjøre bedre, og hvor og når, fra samtalen med Lily og Sissel. Dette er garantert noe jeg skal fortsette med. Min Lily er verdt det for at hun skal ha det bedre i vår lille familie. Og jeg har plikt som hundeeier til å bote på det som utviklet seg så galt. Til slutt tar jeg nok også kursene til Sissel for enda bedre å kunne være der på riktig måte for Lily og fremtidige dyr.

Jeg tar garantert kontakt igjen for videre oppfølging.

Monica Paulsen

Hunden med ubehag i halsen

Jeg leste om Sissel Grana i Hjemmet, så jeg bestilte time til min hund som jeg hadde litt problemer med. Og hun fortalte at Lady hadde veldig vondt i halsen, og var ellers en veldig forsiktig og litt usikker hund. Alt stemte så bra. Da jeg kom hjem tok jeg på henne sele og snelle når jeg gikk tur,og hun var en helt ny hund, dro ikke i båndet mer og løp ikke etter sykler mer og var så flink. Så det er tydelig at det stramme båndet gjorde henne vondt. Hun er blitt mye roligere. Så det er kjempebra at jeg dro til Sissel med henne. Så takk til henne for det.

Hilsen Ingunn Karlsen

To referanser fra samme katteeier:

Katt med smerter

Takk for hjelpen med vår katt Pinoccio (Pelle)!

Vi hadde gledet oss til å få vårt nye familiemedlem. Det viste seg at han for rundt i 120 hele tiden. Ikke noe fikk være i fred, gardiner, pyntesaker, bilder, til og med spiker plukket han ut fra veggen der bildene hadde hengt, kabelen til TV dro han ut så snart vi hadde satt oss ned. Vi følte at vi hadde fått et ADHD-barn. Vi var nære ved å gjøre noe galt med Pelle. Så fikk vi høre snakk om deg, Sissel, og kontaktet deg.

Pelle fortalte at han vært utsatt for to guttunger som hatt ”spinning” med han. De hadde holdt han i bakbena og snurret han rundt og rundt i full fart. Spinningen hadde blitt avsluttet med at hodet hans ble slått mot et tre. Han hadde veldig vondt i venstre side av ansiktet. Han fortalte også at han hadde sittet fast med halen i en dør. Ved veterinærbesøk konstaterte man to brudd på halen.

Du fortalte meg at dyr som har vondt kan oppføre seg som Pelle gjorde, at de blir hyperaktive og prøver fly fra smerten. Pelle er nå helt annerledes etter samtalen med deg. Han vet at vi vet hva som plager han. En del pyntesaker får stå i fred nå, og TV-kabelen har han ikke rørt siden vi var hos deg, Sissel. Du anbefalte at vi skulle kontakte en dame som var dyktig i osteopati på dyr, og han venter nå på å bli behandlet av henne.

Et stort takk for all hjelp vi fikk!

Hilsen Christina Mattsson, Kongsvinger

Katt Sissel ba om å slutte å klore far i huset

Hei Sissel. Enda en gang har du vist din styrke til å snakke med dyr.

Igjen har vi fått hjelp av deg, Sissel, denne gangen dreide det seg om at katten Pelle måtte slutte å klore mannen min. Siden mannen min går på blodfortynnende medisin, så sluttet han ikke å blø. Du hadde en alvorsprat med Pelle, og etter det så har han ikke klort noe mer på armer eller bein, Katten forklarte at han ville leke og ha action, så avbrøt Pelle samtalen med deg for å si at han hadde ubehag i venstre øre. Jeg bestilte time hos veterinæren samme dag, og veterinæren fant en øreinflammasjon i det øret! Nå får Pelle medisin så skal han vel bli bra snart.

En stort takk til deg, Sissel!

Hilsen Christina Mattsson i Kongsvinger

Ensom hund som dro i båndet og var stresset

Hei og takk for mottatt urteblanding mot stress. Jeg drysser den over Kenzos for, og han synes iallfall ikke at det smaker vondt!

Må igjen si at din artikkel om stress hos hunder var veldig bra. Jeg synes det er synd at jeg ikke har lært disse tingene før, for mye av det er stikk motsatt av hva jeg har lært på dressurkurs.

Etter å ha lest din artikkel gikk jeg på tur med Kenzo og tenkte at nå skulle alt være på hans premisser, han skulle få bruke så lang tid han ville på å snuse og tisse (i motsetning til at jeg ofte har mast på ham for å få litt tempo på turen, det var det jeg lærte på tre dressurkurs, han skulle bare følge MEG). I løpet av denne første turen sluttet han å dra i båndet - det var en revolusjon i vårt forhold! Egentlig er det veldig logisk, men jeg har aldri tenkt på det før: Hvis han ikke får snuse ferdig på et sted, så vil han dra til neste sted for kanskje å få litt bedre tid der (?). Siden har jeg ikke brukt grime, han er mye roligere på tur.

Jeg praktiserer også at jeg ikke hever stemmen verken ved ros eller ris, prøver bare å prate rolig og vennlig til ham hele tiden og rose mye for ting som virker selvfølgelige. Han reagerer veldig positivt på dette. Jeg forstår virkelig hva du mener med stress, og nå merker jeg det hvis det skjer. Feks fikk Kenzo et skikkelig utbrudd her om dagen da en annen hund gikk forbi gjerdet vårt og bjeffet. To dager senere fikk han samme type utbrudd da en jentunge gikk forbi på rulleskøyter. Han pleier ikke å reagere på barn, men nå skjønte jeg at stresset satt igjen fra den fremmede hunden.

Kenzo sa til deg at han var ensom, jeg går nå ukentlig på tur med en venninne som har en to år gammel bull terrier (hann). Kenzo var opprinnelig veldig sinna på små hannhunder, så vi har vært veldig forsiktige med dem, men nå merker vi at de er blitt gode venner og vi kan ha dem løse sammen uten å være bekymret for at det skal skje noe. Jeg merker at han setter pris på kompisen sin og koser seg med turene våre.

Han sa også til deg at han ønsket seg varmebehandling, så etter turene la jeg en varmepute rundt korsryggen hans. Til å begynne med lå han musestille med den, ja så lenge at en av kattene mine la seg oppå varmeputa igjen!

Mvh Kristin Lyngstad

Litt senere fikk jeg denne mailen fra eieren:

Glemte å skrive om ennå en stor forandring hos Kenzo (takket være din artikkel om stress): For noen uker siden hadde jeg både maler og snekkere som jobbet på utsiden av huset mitt. "Normalt" ville Kenzo ha bjeffet og bjeffet som en tulling på alle fremmede lyder utenfor huset og synet av fremmede mennesker som gikk i hagen min. Jeg hadde kanskje praktisert "ned-stressende" rutiner - med beroligende prat og ros - bare i et par uker før dette skjedde, og jeg kjente ikke Kenzo igjen! Han brydde seg omtrent ikke om aktivitetene på utsiden i det hele tatt! Han kikket på dem gjennom vinduet, men reagerte nesten ikke. For første gang aksepterte han at han ikke MÅTTE hilse på folk utenfor huset vårt (som kan være ubehagelig for dem som ikke liker hunder), tvert i mot overså han dem inntil et par av dem inviterte ham til å kose (de var ganske hundevante). Han var så rolig at det var en fryd for meg! Snekkerne var her i tre uker, og det var aldri noe stress med Kenzo.

Hunder med smerter som fikk hjelp av osteopatibehandling

Hei Sissel!

I dag har jeg vært hos behandleren Tina med hundene Mikkel og Gucci. Mikkel fortalte deg at han hadde vondt i ryggen og at Gucci fortalte at hun hadde vondt i nakken mot venstre øret. Tina fant en låsning i skulderen til Mikkel som gjorde at han ikke klarte å strekke forbenet helt ut. Hun mente det var stor sannsynlighet for at dette strålte til ryggen. Hun klarte å ”knekke opp” låsningen og benet ble helt bevegelig. Utrolig fascinerende. På Gucci fant hun ganske riktig låsning i nakken rett under øret. Hun sperret mot å vri hodet til venstre. Hun fikk ”låst opp” henne også.

Nå fremover skal jeg fortsette å massere dem. Forhåpentligvis skulle dette være den hjelpen de trengte.

Takk igjen! Dette hadde jeg aldri funnet ut av på egenhånd!

Hilsen Heidi Leinaas Hagen

Mitt møte med Sissel

Etter å ha vært på foredrag med Sissel på alternativmessa i Oslo bestemte jeg meg for å bestille en time hos henne med min hund Matilde.

Og med litt sommerfugler i magen satte vi kursen mot Horten en god stund senere. Sommerfuglene skyldes at jeg kanskje var litt engstlig for hva jeg kunne få høre fra hunden min. Hun må jo ha et skap fullt av meninger om meg på godt og vondt. Nå er ikke jeg en av dem som synes dyrekommunikasjon er hokus pokus for jeg har lest og interessert meg for en del om emnet. Men kanskje var jeg noe skeptisk for hvor flink Sissel var til å praktisere det.

Sissel er jo bare kjempe koselig. Og timen gikk kjempefort. Etter å ha snakket en stund med Matilde fikk jeg høre hva hun hadde på hjertet. Her kom det egentlig ingen store overraskelser. Men jeg føler at jeg fikk bekreftet mye av det jeg har gått og tenkt og trodd. Men at det kom fra Matilde er det ingen tvil om. Selvfølgelig sa hun også noe jeg ikke viste fra før og det var godt å få vite. Det beste av alt var at jeg fikk noen konkrete råd og beskjeder fra Matilde om hvordan hun vil ha det. Foreksempel konkret hva slags trening hun ville drive med o.l.

Hva gjorde denne timen for Matilde og meg? Helt klart gjorde dette noe med forholdet til meg og Matilde. Nå har vi hatt en dialog og jeg føler at vi ser på hverandre med litt nye øyne og litt ny respekt. Nå skal jeg følge opp rådene jeg har fått så får vi se hvordan det går.

Dette kan jeg anbefale til alle hundeeiere.

Annie Hagen

Samtale på avstand med en hest

Jeg har alltid vært litt skeptisk til folk som kan kommunisere med dyr, men etter at Sissel hadde en samtale med hesten min er all tvil blåst til side! Ut ifra bare et bilde klarte hun å fortelle meg masse om helsetilstanden hans og hvordan han følte livet var. Det hele begynte ganske trist, der hesten min fortalte om en stor sorg han bar på. Han savnet venninnen sin fra barndommen, fortalte han. Tiden med lek og moro på beitet. Dette syntes jeg var trist å høre, og håpet at det ville komme frem noe positiv senere i samtalen. Han fortalte videre om helseplagene han har, og ville gjerne få orden på disse, så i dag har jeg bestilt ny time hos equiterapeuten. Litt lettere å vite hva man skal behandle når hesten selv har satt ord på plagene! Raketten fortalte så at han syntes han og jeg hadde et spesielt forhold, "vi er veldig nære til å være to forskjellige arter", fortalte han Sissel. Og sa også at han var veldig veldig glad i meg! Hvem liker vel ikke å høre slikt? Man håper jo selvfølgelig at hesten sin er det, men ekstra spesielt å høre det fra han. Tårene trillet mens jeg fikk lest opp samtalen min, ble skikkelig rørt! Og da jeg hadde hørt alt ferdig måtte jeg bare besøke Raketten og takke for alle de fine ordene! Jeg tviler ikke et sekund på at vi har fått et enda bedre forhold etter at jeg bestilte time til han hos Sissel. Og jeg kommer ikke til å nøle med å bruke henne på nytt!

Anita Gulliksrud

Samtale med hund som hadde problemer

Vi var hos Sissel en ettermiddag etter at vi hadde blitt kjent med dyrekommunikasjon under et foredrag hos ”Livskraft” i Sandefjord. Vi synes at dette var så spennende at dette hadde vi lyst til å prøve på både hunden og pusen vår.

Hunden vår, som heter Sara, er 4 år. Helt siden hun var unghund har hun hatt angst- og stressproblemer. Vi har ofte hatt i tankene til å komme ordentlig til bunns i hennes problemer, men vi har ikke lykkes helt. Vi fortalte litt til Sissel om at Sara er engstelig for fremmede og barn. Hun reagerer med at hun bjeffer og virker utagerende. Det var den eneste informasjonen hun fikk av oss.

Så begynte samtalen mellom Sara og Sissel og det var kjempespennende og se hvordan Sara oppførte seg mot oss under samtalen. Akkurat som hun ville fortelle meg mye også. Da fortalte Sara hele sin historie om hvordan hun har hatt det, og spesielt alle problemene, og ikke minst misforståelsene som har vært mellom oss i familien og Sara. Hun fortalte tydelig at vi ikke har forstått henne, og at hun er veldig snill, og ikke vil noen noe vondt. Hun ba om unnskyldning for alt det hun har gjort vondt mot oss.

Hun kom også med forslag til aktiviteter hun ønsker å gjøre, hva vi menneskene kan gjøre for å forstå henne bedre og at vi alle skal få det bra sammen. Nå skal vi jobbe sammen både tobente og firebente om å komme til mål med å få en lykkelig hund.

Pus har ikke vært så heldig å ha kommet til samtale enda. Det skal vi ta i neste omgang.

Vennlig hilsen Linda og Hanne Oddenes.

Samtale med hund og katt

Vi var ganske spente begge to (sikkert alle fire når jeg tenker etter) før du skulle komme, for hva kunne du fortelle om katten og hunden vår som vi ikke allerede visste? En god del skulle det vise seg :o) Vi var veldig bevisste på at vi ikke måtte "røpe" for mye på forhånd, på den måten ville det virke mer troverdig liksom (ingen av oss hadde vært borti noe liknende tidligere). Det du formidlet fra dyra våre var helt fantastisk, ikke bare fikk vi "bevis" for at du faktisk konverserte med dem, men ved hjelp av deg fikk vi belyst en del ting vi lurte på og på den måten kunne hjelpe dem til å faktisk få et bedre og mer innholdsrikt liv.

Vi er evig takknemlige for at du ville hjelpe oss, vi setter utrolig stor pris på deg, alle sammen :o)

Hege Thomassen og Eva Løsness

Samtale med hund

Takk for en utrolig fin samtale. Det kom mye mer ut at den enn jeg hadde forventet. Jeg begynte straks å forholde meg til hunden min på en nye måte. Nå snakker jeg f.eks. mer med han enn før og forklarer han ting fordi jeg nå antar at han kan oppfatte mye. Mange viktige spørsmål ble besvart og jeg fikk ny innsikt i hans verden. Det kom fram hvilke forventninger han har til meg og hvordan jeg kan hjelpe han. Jeg er kommet nærmere hunden min på mange måter.

Vennlig hilsen
Ellen Aas

En fascinerende samtale

Hunden min hadde vært slapp og ute av form en stund da vi møtte Sissel. Det ble et spennende og fascinerende møte som ga meg som hundeeier en ny mulighet til å forstå hunden min. Ut i fra samtalen har jeg nå fått en ny mulighet til å få et bedre samspill oss i mellom. Det var utrolig å høre alt hunden min fortalte om egen helse, forhold til andre hunder og folk. Jeg fikk også nyttige innspill i forhold til å kunne tilrettelegge ting slik hunden min ønsker det. Det var spesielt å få bekreftelser på mange av de antagelsene jeg allerede hadde, og jeg er sikker på at dette vil komme til nytte.

Heidi L. Hagen

Hunden min kan jo snakke

For meg ble en dør åpnet inn til en ny verden, da jeg forsto at hunden min kunne snakke. Jeg fikk flere håndfaste bevis på at Sissel faktisk pratet med hunden min. Det kom frem ting som hun umulig kunne vite. Jeg hadde aldri ant at hunden min faktisk var klokere enn mange mennesker. Det viste seg at han kjenner meg bedre enn noen andre – han kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv. Det var også nyttig å få kommunisere med hunden min. Siden han er gammel, har jeg fått informasjon om ubehag og til tider smerter som han sliter med. Nå kan jeg blant annet gi ham medisiner og ta hensyn til lengde på turer etter beste evne. Jeg har også fått klare beskjeder om hva han liker spesielt godt at vi gjør sammen, slik at vi kan gjøre mer av disse tingene. Siden dette har vært en så fantastisk opplevelse for meg, vil jeg anbefale andre å ta en konsultasjon med sitt dyr av flere grunner: For å bli bedre kjent med det, for å få opplysninger om helsetilstand, kunne legge ting bedre til rette og sannsynligvis få et endret syn på og en større respekt for dyr generelt.

Nina Fadum

Samtale med hunden som elsker å trene og konkurrere

Jeg har hørt fra et par venner om det å kunne snakke med hunden ... Utrolig interessant og er vel mange hundeeieres drøm? Iallefall min! Hvor mange ganger har jeg ikke hørt setningen: ”Jeg skulle ønske jeg kunne vite hva som foregikk i huet på den bikkja mi ... jeg skjønner ikke no"... Tenk så mye bedre kjent man kunne bli med hunden dersom man visste litt mer om hva som foregikk oppe i topplokket på dem og hva som var i hjertet deres?

En dag fikk jeg tilsendt en mail med en nettadresse som sa dyrekommunikasjon ... Hmm... måtte sjekkes ut. Etter intens lesing og et par telefoner til dem jeg visste hadde vært der visste jeg at dette MÅTTE jeg bare! Som tenkt så gjort, og avtalen var booket. Så var det bare å vente på at den dagen skulle komme. Tålmodighet er en dyd har jeg lest ... Jeg var sååååååå spent! Hva kom til å møte meg? Ville jeg kunne tro på det? Ville det virke oppdiktet? Jeg hadde hundre liknende spørsmål inne i hodet, men håpet var jo at jeg nå ENDELIG kunne få ”se” inni hodet og hjertet til hunden min. Som alle vet så er jo hunder elendige til å snakke Norsk ...

Dagen opprant og vi møtte opp hos Sissel. Jeg fikk fortalt hvordan hun ville gå frem, og så satte hun i gang. Det første Sissel gjør er å begynne å le! Og så ler hun enda litt til og sier: ”Du har vel en utrolig herlig hund!” Jeg smiler og ler med henne og er DØDELIG nysgjerrig på hva hun ”får” fra Noni. Forsøker å ikke smuglese på papiret hun skriver på så blekket spruter ... Hun skriver og skriver og skriver og forklarer litt og skriver litt til ... Så kom bomben: Noni sier som følger: ”Jeg er en ivrig og hardarbeidende hund. Jeg presterer mye og det er viktig for meg. Viktig å vise meg frem – Demonstrere for de andre at mamma og jeg, vi er et bra team. Vi er faktisk BEST!” Senere sier hun:”Jeg er populær. Alle liker meg!” Det var vel dette som overrasket meg mest med hele greiene. Hvor stor selvtillitt hun har og hvor flink hun selv syns at hun er, og hvor UTROLIG flinke VI TO er sammen! Dreamteam mente Noni!

Noni fikk også fortalt at jeg måtte la være å tenke negativt når vi trente fordi det klusset til alt for oss! Jeg må jo da rødmende innrømme at sannheten svir ENDA mer når du faktisk blir fortalt dette av HUNDEN din ... Sukk, men det er det vel verd!

Nå gleder jeg meg til å fortsette livet mitt sammen med Noni og bruke alt det nye jeg nå har lært om henne til både hennes og vårt beste. Vi skal jammen bli det DREAMTEAMET hun mener vi er!!!

Takk til deg Sissel for en fantastisk moro og vakker samtale!

Klem fra en takknemlig, fornøyd og stolt hundeeier; Line
Selv om hun fortsatt ikke er så god på norsk så sier Noni også Takk!

VI KOMMER TILBAKE!

Line Bygland

Eier av to hunder

Jeg ble kjent med dyrekommunikasjon gjennom amerikanske Penelope Smith for en tid tilbake. Jeg var aldri i tvil om at en slik kommunikasjon var mulig, men innså raskt at enkelte evnet lettere enn andre å kommunisere på denne måten i dagens stress-samfunn. Jeg ble derfor veldig glad da jeg gjennom bekjente i hundemiljøet fikk vite at vi hadde en dyretolk i Norge, og til og med bare en kort fergetur unna meg!

Jeg synes selv jeg har en svært god dialog med mine to hunder, man får jo et helt spesielt forhold til de som betyr aller mest i hele verden! Allikevel dukker det opp en del spørsmål, kanskje spesielt om helse, som det ikke alltid er like lett å få klare svar på.

Jeg har to border collier på hhv. 5 1/2 og og 3 1/2 år. Yngstemann går lydighet i eliteklassen, og den eldste er nå freestyle danser! Den eldste ble pensjonert fra lydighet for et par år siden på grunn av forkalkninger/reumatisme, og formen var veldig varierende. Vi har gått hovedsaklig til akupunktur for smertelindring, det fungerer kjempefint, men det er ikke alltid like lett å lese tegnene for gode og dårlige dager allikevel.

Vår første konsultasjon hos Sissel var utrolig spennende. Sissel fikk kun et par "inngangsspørsmål" fra meg, ellers visste hun ingenting om oss. Og jentene pratet! Sissel snakket med en av gangen, selvsagt, og det var ikke få sider på blokka som ble fylt av kommentarer. Jeg hadde tatt inn den eldste først, jeg mente hun var den mest åpne, og ville "snakke" lettest. Hun var litt sky til å begynne med, men så åpnet hun seg. Hun fortalte om hvordan smertene i ledd og rygg var, når hun hadde mest vondt, og hvilken behandlingsform hun følte hun fikk mest nytte av. Likeledes fortalte hun om hvordan det var å gå fra å være "enebarn" og mammas jente til å få en hund til i huset som attpåtil trente lydighet med mor og fikk masse oppmerksomhet! Hun bekreftet at hun ikke orket noe særlig med lydighetstrening, men hun ville gjerne fortsette å gå spor og gjøre tricks som hun klarte. Hun mente bestemt hun var kjempegod på dette - og at det var gøy! Hun hadde også et par beskrivelser av lillesøsteren som fikk både Sissel og meg til å le godt...

Så var det yngstemann sin tur. Jeg trodde kanskje hun skulle være litt sky og tilbakeholden, men den gang ei. Hun "pratet" som en foss, og var faktisk litt frekk mot Sissel! Hun syntes ikke hun hang godt nok med i samtalen! Hun kunne fortelle om tiden helt tilbake i valpekassa, men også om nåtiden, at hun likte å gå lydighet - men hadde litt prestasjonsangst...

Begge to ordla seg på en måte jeg kjente veldig godt igjen - ord, vendinger og bilder jeg bruker selv. Det var en fascinerende opplevelse, med både tårer og latter. Det er helt unikt å kunne kommunisere med hundene sine på en slik måte.

I etterkant har eldstemann fått gå mer spor, og vi har også deltatt på freestyle kurs og holder på med dans og tricks. Det er så gøy! Og hunden er helt forandret, hun er nesten som en valp igjen! Hun virker også å ha mer glede av lillesøsteren, de løper og leker og koser seg som bare det. Dette synes også den yngste er flott, hun kommenterte at hun syntes den eldste var litt streng mot henne i blant...

Det er hevet over enhver tvil at våre hunder forstår mye - det vet vel egentlig de fleste hundefolk, problemet er at vi ikke får med oss stort. En slik dialog vi kan få til ved hjelp av en dyretolk beriker livet til både to- og firbeinte, og kan anbefales på det sterkeste.

Hilsen Silja Notø